4.7. Metodekritikk

4.7.1. Forskningsetiske vurderinger

Valg med hensyn til forskningsetikk foretas gjennom hele forskningsprosessen (Kvale, 2007). Før intervjuene startet, utarbeidet jeg en søknad til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste, et brev med informasjon om studien og brev om informert samtykke til informantene. Søknaden ble innvilget før intervjuene startet. Informasjonen om studien og brev om informert samtykke ble sendt på e-post før intervjuet, men informantene skrev under i etterkant.

Hvilke etiske retningslinjer man skal legge til grunn når man gjennomfører forskning på fenomener på Internett, har endret seg i takt med den teknologiske utviklingen (McKee & Porter, 2009). Det finnes mye arbeid gjort på tekstkommunikasjon, men mindre på forskning i grafiske 3D virtuelle verdener (ibid.). Ved at man er visuelt representert med avatarer og kan snakke og handle sammen i sanntid, trekkes konteksten nærmere en ansikt-til-ansikt-setting. Betingelser er endret, både for intervjuer, observasjon og de mulighetene du har til dokumentasjon (Garcia et al., 2009 og Hine, 2000). Et eksempel på dette var den utilsiktede muligheten til å se når informantene mine var online. Det å kunne styre kameraet, ta opp bilder og video og lagre tekstsamtaler, gir andre muligheter enn i tradisjonell etnografi. Det er lett å skjule sin egen identitet, og det er ikke mulig å vite hvilke andre mennesker som observerer kommunikasjonen, verken i SL eller på andre siden av skjermen.

Som søkende etter hjelp og novise i feltet har jeg deltatt i to ulike fora som er relevante for arbeidet. Association of Internet Researchers [36] har et forum for diskusjoner av forskningsetiske problemstillinger knyttet til fagfeltet. Avatar research ethics [37] er et eget tema i forumet. Virtual worlds research discussion group [38] er en gruppe som møtes direkte i SL og diskuterer problemstillinger knyttet til 3D MUVEs og utdanning [39]. Som perifer deltaker i begge disse praksisfellesskapene har jeg fått innsikt i mange ulike forskningsprosjekter og utfordringer av både praktisk og forskningsetisk art som andre deltakere opplever, og jeg har tatt med meg noen av disse erfaringene i planleggingen og gjennomføringen av mitt eget prosjekt. SL opererer også med egne etiske retningslinjer for forskere. Forskere som gjør forskningsarbeid i SL, skal kjenne Terms of service agreements, der behovet for informert samtykke ved opptak av samtaler og video er vektlagt.

Dette forskningsprosjektet undersøker bruken av avatarer [40]. Det er viktig å forstå forholdet mellom avatarene og brukerne selv når man skal gjøre forskningsetiske vurderinger. Et vanlig tema for etiske vurderinger er deltakernes krav til beskyttelse av sin identitet (Kvale, 2001). Denne vurderingen er avhengig av flere faktorer, for eksempel graden av interaksjon med forskeren og hvor sensitivt temaet er (McKee & Porter, 2009).

I dette prosjektet tok jeg opp spørsmålet om anonymitet med informantene. Spørsmålet er særlig aktuelt for lærerne, fordi miljøet ennå er så lite at det vil være vanskelig å anonymisere dem. De fleste hadde verken problemer med å være representert med avatarnavn eller bilde. Likevel har jeg bedt om informert samtykke av de informantene jeg viser nærbilder eller videoopptak av. Jeg har også vurdert om innholdet kunne være sensitivt for deltakerne.

Et annet spørsmål jeg måtte avklare, siden materialet i stor grad er illustrert med bilder, er i hvilken grad avatarene som er i bakgrunnen i det grafiske bildet, men som ikke er i fokus, har krav på beskyttelse. Bildene jeg har tatt viser ikke avatarnavnene, bare selve avatarene. Hvordan man ser på avataren, og i hvor stor grad man oppfatter et sted som offentlig eller privat, er avgjørende for vurderingen av avatarenes behov for beskyttelse (McKee & Porter, 2009). Karakterer som du ikke har interaksjon med, men som vises i bakgrunnen av det grafiske bildet, kan i følge McKee & Porter (2009) behandles som ”background noise” (McKee & Porter, 2009, s. 28) [41] [Se film her: – legg merke til avataren med vinger i bakken oppe til venstre]. Når jeg har valgt å publisere bilder fra SL, er det med bakgrunn i den vurdering at de fleste avatarene på bildet er standardavatarer, med andre ord at det finnes mange identisk utseende avatarer i SL. Det er ingen navn på bildene som kan identifisere brukerne. Bildene er heller ikke knyttet til spesielt sensitive temaer eller steder.

4.7.2. Bias

Begrepet bias knytter seg til forskerens forutantakelser og forhold under planleggingen og gjennomføringen av prosjektet som kan påvirke de strategier man velger. Å finne, identifisere og synliggjøre disse er nyttig både for meg selv og for de som leser oppgaven (Ramian, 2007). Ved å svare på en rekke spørsmål knyttet til egne verdisett, erfaringer og motivasjoner, kan jeg få hjelp til å få øye på egne bias. Som tidligere lærer og med erfaringer som deltaker i fjernundervisning ved ulike universiteter, har jeg gått inn i undersøkelsen med et stort personlig engasjement. Ved å gå inn i SL har jeg redusert muligheten til å få en objektiv distanse til undersøkelsens fenomen. At Bjørn Jæger, som har vært prosjektleder for Kamimoprosjektet, har veiledet på praktiske og tekniske spørsmål knyttet til SL, kan i seg selv representere en bias for undersøkelsen. Avsnittet om tidligere forskning er heller ikke uproblematisk, da mye av det som er publisert er laget av lærere som forsker på egne prosjekter. Jeg antar at muligheten for bias i hvert enkelt prosjekt er stor, og at dette til sammen i den samlingen av forskning jeg har brukt, også representerer en bias. Kvalitative intervjuer kan, både på grunn av spørsmålene og responsen jeg gav informantene under intervjuet, representere en bias (Yin, 2003). En ytterligere faktor er at informantene selv forsker på sin egen praksis. De er pionerer på et nytt område og har investert mye tid og ressurrser på å ta i bruk SL i sin undervisning. De er ikke pålagt å bruke det, og man kan derfor anta at motivasjonen er stor for å lykkes.

4.7.3. Validitet, reliabilitet og generalisering

Validitet

Spørsmålet om indre validitet har tradisjonelt dreiet seg om hvorvidt undersøkelsen har målt det den hadde til formål å måle, og om den har gitt et realistisk bilde av virkeligheten (Kvale, 2001). Kvale (2001) knytter validitet i et kvalitativt forskningsprosjekt til selve forskningshåndverket, forskningsprosessen og forskningens gyldighet. Han hevder at forskerens håndverk og troverdighet er viktig for hvordan man kan vurdere validiteten, og viser til hvordan forskeren ved å kontrollere, stille spørsmål og teoretisere, hele tiden jobber med validiteten i sin forskning. Kvale (2001) beskriver validering som en prosess som foregår gjennom hele undersøkelsen. Forhold knyttet til den interne validiteten i denne oppgaven har jeg derfor gjort løpende rede for gjennom hele teksten. McKee & Porter (2009) trekker frem forskerens erfaring i å opptre i virtuelle verdener som et sentralt kriterium for kredibilitet og troverdighet: ”Earn credibility through time in world” (McKee & Porter, 2009, s. 33). Med virtuell etnografi som utgangspunkt har jeg vært til stede i SL jevnlig i omkring 18 måneder. Gjennom Kamimoprosjektet og som aktiv deltaker i ulike fellesskap i SL, har jeg fått konkrete erfaringer som er viktige i forståelsen av hva en virtuell verden kan være og hva og hvordan fenomener kan utspille seg i den – og viktigst av alt: hvilke spørsmål som drøftes og erfaringer som deles mellom de som jobber med SL og utdanning. I tillegg til det jeg har gjort på Kamimo, har jeg deltatt på flere konferanser om SL og utdanning [42]. Her er noen eksempler:

Foredrag om holocaust

I tillegg har jeg testet et tyskkurs, deltatt på arrangementer som konserter, utstillinger og simuleringer, tatt byggekurs og vært med på ekskursjoner til ulike utdanningsinstitusjoner etablert i SL. Alle disse erfaringene inngår i min erfaringskontekst for arbeidet jeg har gjennomført i undersøkelsen, og har vært avgjørende for fokuset for studien.

Kvale (2001) trekker også frem at dokumentasjon av forskningsprosessen er viktig for å kunne si noe om validiteten. Et video-paper gir muligheter til i større grad å dokumentere hele forskningsprosessen. Publikum kan gjøre egne vurderinger og etterprøve det materialet forskeren trekker sine subjektive slutninger fra (Smith & Krumsvik, 2007). Når leseren ved hjelp av både tekst og bilder kan gjøre egne undersøkelser, øker den interne validiteten. Yin (2003) og Ramian (2007) poengterer at valg presentasjonsform er viktig i formidlingen av en case-studie. Bilde og video kan formidle stemninger, fenomener og situasjoner som ikke er så lett å formidle med ord, og erfaringer og kunnskap som kan karakteriseres som tause. I denne oppgaven har jeg gjennom et utvalg av bilder og video prøvd å gi et så realistisk bilde som mulig av prosessen. Selv om mine valg av video og bilder kan være preget av bias, vil et video-paper der jeg viser eksempler på konkrete fenomener, kunne bidra til at leseren selv kan være med å nyansere bildet jeg tegner. Gilliam peker på fysiske artefakter som viktige for valideringen, og stiller spørsmålet: ”How can they take the ’reader’ of their report there?” når ord er ”a poor subsitute for the physical reality” (Gilliam, 2008, s. 88). Video og bilder er artefakter som lar leseren få førstehånds erfaringer. Å se selv, gir en annen type innsikt enn å lese en tekst (Gilliam, 2008). Et ytterligere moment er muligheten leseren har til selv å utforske Kamimo og å kommunisere gjennom avatar i formelle og uformelle fora. Å oppleve noe selv gir andre erfaringer enn å se video og bilder.

Kvale (2001) trekker frem intervjupersonen (a), det allmenne publikum (b) og det teoritiske miljøet (c) som tre valideringsfellesskap som tilsvarer de tolkningskontekstene som er beskrevet i avsnittet om analyse lenger oppe. I mitt prosjekt har jeg sendt ut deler av sitater og min tokning til informantene for å få tilbakemeldinger. Basert på tilbakemeldingene har jeg nyansert eller endret deler av teksten. I tillegg til de tre tolkningskontekstene Kvale (2001) trekker frem, representerer veiledningen og diskusjonen med veilederne om rimelige tolkninger et ekstra valideringsfellesskap (d). Flere presentasjoner til ulike fagfellesskap underveis i prosessen [43] representerer et ytterligere fortolknings- og valideringsfellesskap (e). Alle disse presentasjonene har resultert i tilbakemeldinger som kommentarer, spørsmål, forslag og innvendinger som jeg har tatt med meg videre i arbeidet. Som nok et fortolkningsfellesskap vil jeg også trekke inn de jeg har hatt faglig kontakt med gjennom SL og som har diskutert og kommet med innspill på drøftingen av tema og begrepsbruk (f).

Ulike fortolkingskontekster, basert på Kvale (2007)	Ulike valideringsfellesskap, basert på Kvale (2001)
Informantenes egenforståelse	Informantene har både på e-post, skriftlig og muntlig kommentert deler av tolkningen og gitt ytterligere vurderinger som er tatt med i det endelige utkastet (a)
Kritisk forståelse basert på sunn fornuft	Det allmenne publikum (b)
	Tilbakemeldinger på presentasjoner i ulike tverrfaglige sammenhenger (e)
	Fagfellesskap i SL (f)
Teoretisk forståelse	Veiledningen (d)
Teoretisk forståelse	Det teoretiske miljøet (c)

Modell over valideringsfellesskap, basert på Kvale (2007).

Reliabilitet

Et kriterium for reliabilitet er hvorvidt en annen forsker som, ved å bruke de samme metodene, skulle gjøre casen en gang til, ville komme til det samme resultatet (Yin, 2003). Teknologien endres raskt. Som tidligere nevnt, gir denne studien et øyeblikksbilde av teknologien og menneskene knyttet til kamimoprosjektet vinteren 2008/2009. Det er umulig for en annen forsker å gjøre en identisk undersøkelse av begivenheter som allerede har funnet sted. For å styrke reliabiliteten, har jeg forsøkt å beskrive metoden for innsamling og analyse av data så tydelig som mulig. Jeg har også gjort det eksplisitt hvilken teori som var teoretisk linse og hvordan den er brukt i analysen. Gjennom videoer og bilder er det mulig for leseren å danne egne vurderinger. Dette styrker validiteten, men har også betyding for reliabiliteten. Silverman (2006) hevder at man kan øke reliabiliteten ved å la flere forskere analysere det samme materialet. Å ha to veiledere fra hvert sitt fagområde (IT og pedagogikk) kan derfor også være med på å styrke reliabiliteten til denne studien.

Generalisering

Spørsmål om oppgavens ytre validitet handler om i hvilken grad funnene som er presentert, kan generaliseres utover den aktuelle casen. Dette spørsmålet henger sammen med spørsmålet om forskningens gyldighet (Andersen, 1997). I motsetning til kvantitativ forskning, som baserer seg på statistisk generalisering bygget på et stort utvalg, baserer en case-studie seg på analytisk generalisering; ”An analytical generalizing, the investigator is striving to generalize a particular set of results to some broader theory” (Yin, 2003, s.37). Yin (2003) peker på at ved å redegjøre for bevisene, kan man la leseren selv vurdere hvorvidt funnene er generaliserbare eller ikke. I hvilken grad resultatene av studien er forenlige med annen kunnskap på området, er også av betydning når man skal vurdere generaliserbarheten (Andersen, 1997). Min studie er eksplorativ – den har ikke hatt til formål å utvikle en ny teori eller teste noen hypoteser som var formulert på forhånd. Studien gir derfor først og fremst en generell innsikt i casen. Den peker på noen aspekter ved bruken av 3D virtuelle verdener som støtte til læring, som i stor grad samsvarer med tidligere studier. Andersen (1997) legger også vekt på at i hvilken grad en leser med kjennskap til casen eller fenomenet som studeres kan kjenne seg igjen i fenomener som beskrives, er avgjørende for om funnene kan generaliseres eller ikke. Neste kapittel er en presentasjon, analyse og drøfting av resultatene fra case-studien. Her kan leseren selv – uavhengig om han har kjennskap til fenomenene fra før – ved hjelp av tekst, video og bilde gjøre sine egne vurderinger om hvorvidt funnene er generaliserbare.

[ Neste kapittel: 5. Resultat ]

[ Til innholdsfortegnelsen ]

[ Til toppen ]