Det finnes ulike tilnærminger til vitenskap. Læren om tingenes eksistens, vesen og egenskaper, ontologi; og læren om grunnlaget for all viten, epistemologi; legger premisser for hvordan ulike forskningsparadigmer ser på hva en kan vite noe om og hvilke metoder en kan bruke for å skaffe seg kunnskap (Hatch, 2002). Vitenskapshistorisk har det vært vanlig å dele forskning inn i to hovedgrener knyttet til enten det hermeneutiske eller det positivistiske paradigme (ibid.). Positivistenes vekt på å komme frem til absolutt og objektiv kunnskap skiller seg fra en hermeneutisk forståelse der kunnskap bygger på forståelse, mening og refleksjon (ibid.). De to tradisjonene har vært forankret i hver sin forskningsmetodiske tradisjon. Positivismen i den kvantitative og hermeneutikken i den kvalitative. I utgangspunktet kan en case-studie både være kvantitativ og kvalitativ (Yin, 2003). Forskning der man søker kunnskap om femomener gjennom innsikt i menneskets livsverden, tanker, erfaringer og opplevelse, knyttes til en fenomenologisk forståelse (Kvale, 2001). Med en tilnærming forankret i fenomenologi og hermeneutikk søker jeg å se fenomener ut fra deres premisser og perspektiv. Når innsikt i menneskets livsverden er målet, er en kvalitativ metode best egnet (Kvale, 2001). Formålet med denne studien har vært å få en forståelse for hvilke vilkår Kamimo gir som et kommunikasjons- og samarbeidsmiljø ved å undersøke deltakernes opplevelse, tanker og erfaringer. Hovedproblemstillingen ble derfor:
Hvilke vilkår gir Kamimo for kommunikasjon og sosial interaksjon i en fjernundervisningskontekst?
Forskningsspørsmålene ble formulert slik: